Panorama

I dag fikk vi en oppgave om å lage et panoramabilde. Vi fulgte denne tutorialen (lagd av noen lærere på skolen); http://www.youtube.com/watch?v=YHMhgTG25A0&feature=youtu.be

Dette ble da mitt resultat. Bildet er tatt på ved ruten, sandnes sentrum.

Dybdeskarphet

Dybdeskarphet handler om hva og hvor mye i bildet som skal være skarpt i dybden. Jo større blender-åpning (f-stop), jo mindre dybdeskarphet. På bildene nedenfor er et godt eksempel på dybdeskarphet 

Lukkertid 1/15 // F-stop 16 // ISO 1600 

Lukkertid 1/125 // F-stop 5,6 // ISO 1600

Motlys

Motlys dreier seg om det lyset som kommer fra en lyskilde i bakgrunnen av et bildet (f.eks. lampe, sol, annet sterkt lys) som gjør slik at motivet i bildet blir mørkt. Men endrer en fokus på kameraet/objektivet eller bruker en reflektor kan en få motivet opplyst.

Bilde 1

Bilde 2

På bilde 1 er motlyset, bakgrunnen, i fokus. Men på bilde 2 er Cecilie, modellen, i fokus.

Lukkertid

Lukkertid er hvor lang tid en bestemmer at bildet skal bruke på å bli tatt. Har du lang lukkertid er det stor kjangs for at bildet blir blurrete og dårlig med mindre du vet hva du gjør. Jo kortere lukkertid du har, jo større kjangs for et skarpt bilde.

Lukkertid: 1/8

Alt i bildet bortsett fra Cecilie, som løper, er i fokus. Dette er fordi bilder har lang lukkertid og da fanger opp bevegelsen. Dette gjør bildet mer levende syns jeg :) 

Lukkertid 1/20

Foto: Sindre Thoresen Lønnes

Lukkertid: 1/30

På dette bildet er også lukkertiden forholdsvis lang, men i stedet for å få et uklart objekt i bildet og klar bakgrunn har en her fått fokuset på et objekt. Det gjør en ved å trykke på utløseren på kameraet og følge objektet som er i fart med kameraet. Dette er en veldig kul effekt, spesielt hvis man er sports-fotograf!

Brennvidde 2

55 mm

18 mm

55 mm vs 18 mm. Proporsjonene forvrenges ved bruk av 18 mm, men ved bruk av 55 mm er proporsjonene normale. En legger også merke til at bakgrunnen virker mye nærmere ved bruk av 55 mm, men 18 mm ser det ut som at bakgrunnen er lengre fra og formet anderledes / mer deformert.

Brennvidde 1

Før var brennvidden avstanden fra midtpunktet i den ene linsen til filmen. Det er den fortsatt, men i dag må disse punktene beregnes på andre måter. Punktet kan være enden av linsa eller ligge i lufta foran objektivet slik at selve objektivet blir kortere enn brennvidden.

Enkelt forklart; brennvidden er det zoomen er stilt inn på (man ser en hvit strek under 35 på dette bildet, det vil si at brennvidden er 35 mm).

Bilde 1; Bilde av Kris og Magnus, tatt med 55 mm linse 

Bilde 2; Bilde av Kris og Magnus med 18 mm linse

Motivet på bildene er de samme, men de ser likevel forskjellige ut. På bilde 2 får en mer dybde i bildet, avstanden mellom Kris og Magnus ser mye større ut enn på bilde 1. Bilde 1, som det er høyest brennvidde på, ser mer sammenpresset ut enn bilde 2 med liten brennvidde.

Ukens dagsorden

Mediene setter dagsorden, det vil si at mediene bestemmer hvilke saker publikum bør være

opptatt av. I det siste har for eksempel Sigrid vært dagsordenen. Saken er viktig og skaper 

oppstyr, derfor mener mediene at en skal være opptatt av og engasjert i denne saken.

Dagsordenen må også være interessant og være verdt alt oppstyret, hva skaper vel mer

oppmerksomhet enn at ”hele Norges nabojente blir drept”?

Ukens dagsorden er altså det media vil at vi skal være opptatt av denne uken. Hvis vi ser

bort fra Sigrid-saken så er det en annen sak som har fått mye oppmerksomhet de siste

ukene; verdensøkonomien. 

Noen stikkord kan være:

- Eurokrise

- Må Hellas ut av EU?

- Klarer Spania og Italia å komme seg ut av finanskrisen?

- Økende arbeidsledighet

- Forventer at oljeprisen synker de neste årene, krise for Norge

// Nettavisen VG Aftenbladet Dagbladet

Ittens syv fargekontraster

Kulørkontrast

Kulørkontrast er en kontrast mellom minst tre klare, sterke farger som er forskjellige fra hverandre. Kontrasten er sterkest mellom primærfargene (Gul, Rød og Blå). 

Lyshetskontrast
Hvitt og svart er den sterkeste kontrasten. I mellom har du hele gråtoneskalaen. Fargene kan gjøres lysere med hvitt, mørkere med svart. Gult er den lyseste fargen, fiolett er den mørkeste. 

Kald/Varm-kontrast

Når vi setter kalde og varme kontraster sammen får vi kald/varm-kontrast. I fargesirkelen er de kalde fargene til venstre og de varme ligger til høyre. Vi sier at de varme fargene er aktive og nære mens de kalde fargene er passive og fjerne. Mellom de varme og kalde fargene er blågrønt og rødorange den sterkeste kontrasten. 

    Kald                     Varm

Simultankontrast

Fargene blir påvirket av hverandre, og øye vil framkalle komplementærfargene når vi betrakter en farge. Dette gjør øynene for at vi skal oppnå en fargebalanse. Vi kan se dette hvis vi plasserer en og samme gråfarge sammen med en annen farge. Da vil det gråe få et 
skjær av komplementærfargen og vi vil kunne se en annen farge enn grå.

Eksempel; Se intenst på den sorte prikken i den røde stjerna i 15 sekunder, så deretter på den sorte prikken med helt hvit bakgrunn. 

På venstre side vil det da dukke opp en blå-grønn stjerne rund prikken, det er fordi øyet forsterker og ønsker kontraster. Hvitt og svart er kontraster, det er også rød og blå.

Komplementærkontrast

Komplementærkontrasten i fargesirkelen er de som står rett over hverandre. Når de står ved siden av hverandre, framhever de hverandres strålekraft. Komplementærkontrasten består av en varm og en kald farge.Når disse fargene blandes blir fargen -i teorien- grå. 

Metningskontrast

Metningskontrast eller kvalitetskontrast er motsetningen mellom reine og ureine farger. Når reine farger dempes mister de sin fargestyrke. En farge vil bli dempet ved å blande inn hvitt, svart, brunt, grått eller komplementærfargene og fargens renhetsgrad forandres. Kvaliteten vil og bli forandret. 

Kontrast i arealKontrast i areal kan også kalles kvantitetskontrast. Det går ut på at farger med ulik lysstyrke krever ikke like stort areal for å fremstå som harmoniske. Jo mer lysstyrke en farge får, Jo mindre plass krever den når de står sammen med mørke farger. 

Subtraktivt og additivt fargesystem

CMYK er initialene til fargene som brukes i det subtraktive fargesystemet. Det subtraktive fargesystemet er farger som er gjengitt av forskjellige farge-stoffer/-partikler aka pigmenter. Det gjelder primærfargene Cyan, Magenta og Yellow. Ved å blande disse fargene får en Key. Da får en CMYK som vises på bildet til høyre.

Det additive fargesystem er farger som er gjengitt via lys. Det gjelder de tre klareste fargene vi har - primærfargene. De fargene er Rødt, Grønt og Blått, også kallt RGB. I det additive fargesystemet så må alle fargene til for at det skal bli hvitt. Hvis ingen av fargene er tilstede, vil det bli helt svart.

Oppgave i komposisjon

Vi fikk en oppgave om å gå på nettet og finne en plakat, et bokomslag eller cd- /dvd- cover
som er
1. symmetrisk
2. asymmetrisk
3. rytmisk

1. Dette cd-coveret er symmetrisk fordi hvis man trekker en strek på midten av bildet og bretter det vil bildet se likt ut på begge sider.

2. Dette dvd-coveret er asymmetrisk fordi hvis man trekker en strek på midten av bildet og bretter det vil ikke bildet være likt på begge sider, men bildet er likevel harmonisk.

3. Denne plakaten er rytmisk fordi mønsteret gjentar seg flere ganger i forskjellige farger.